I episode 1 av OptoTalk snakket jeg med Hans Torvald Haugo, fagsjef og generalsekretær i Norges Optikerforbund, og vi kom inn på noe jeg har tenkt på lenge.
Av Holgeir Klausen, programleder i podcasten Opto-Talk
Jeg har jobbet som optiker siden år 2000, og nesten alle optikere jeg kjenner har opplevd det samme. Et barn kommer inn med foreldre som forteller om dysleksi eller lese- og skrivevansker. Du undersøker, og finner ut at barnet er langsynt. Det at barnet sliter med å fokusere på nært hold har altså ingenting med dysleksi å gjøre. Du skriver ut briller, og ved neste kontroll melder foreldrene at barnet sliter mindre. Hvor mange barn er det egentlig som får feil diagnose og lider seg unødvendig gjennom skolen?
I Norge er systemet for utredning av barn som sliter på skolen omtrent slik: man venter litt først, kanskje er det bare modning, så kommer ADHD-testing, så BUP, litt hit og dit, og så, kanskje fire år inn i forløpet, blir synet sjekket. Hans Torvald forklarte det på en måte jeg kjenner meg igjen i: syn havner sist ikke fordi det er minst viktig, men fordi systemet ikke er bygd for å gjøre alt samtidig.
I Finland fungerer det annerledes. Der settes hele testbatteriet i gang umiddelbart hvis et barn ikke fungerer normalt på skolen, og de forskjellige fagpersonene samarbeider fra dag én. Syn er en del av opplegget fra starten, ikke noe man sjekker til slutt. Hvis andre land får det til, bør vel vi også klare det?
Vi putter barn i bås før vi har undersøkt dem
Det Hans Torvald sa som festet seg mest hos meg, var at vi i Norge har fått et samfunn der alle skal ha en diagnose, en forklaring på hvorfor man ikke er normal. Han mener det er litt skremmende at vi putter unger i bås før vi har undersøkt dem ordentlig. Det er et godt poeng. En diagnose kan være en lettelse for foreldre som lenge har lett etter svar, men den kan like gjerne stoppe letingen etter enklere forklaringer som faktisk kan løses. Er du langsynt trenger du ikke en utredning, du trenger brilleglass.
Hva må til
Norges Blindeforbund jobber for en takstordning der barn kan henvises til optiker av helsesykepleier eller fastlege, med refusjon fra det offentlige. Det ville gjort synssjekk til en naturlig del av utredningen fra starten, og ikke noe foreldrene må kjempe seg frem til på egen hånd. En fersk rapport anslår at 40 000 barn i Norge har uoppdaget behov for synskorrigering, og de fleste av dem bor i nærheten av en optiker. Et brilleglass koster ikke mye. Å gjøre feil tiltak over flere år er bortkastet tid for et barn som burde bruke tiden sin på andre ting.
Hør hele samtalen med Hans Torvald Haugo i episode 1 av OptoTalk. Lenke nederst.
Holgeir Klausen er programleder for podcasten OptoTalk og jobber til daglig som tekniker i Inset Medical.
