Dette er ikke bare unødvendig sløsing med samfunnets ressurser. Det er også belastende for pasienten.
Et godt eksempel er diabetes, en stor og voksende pasientgruppe. Rundt 80 prosent av diabetespasienter har ingen synstruende tilstand. Allikevel havner de i spesialisthelsetjenesten for øyebunnskontroller. Helsedirektoratet åpnet allerede i 2018 for at disse pasientene kan følges av optiker. Det skjer ikke i stor nok skala. Helseforetaket lager systemene sånn som de vil, og kjører alle gjennom mølla. Det kan vi ikke fortsette med.
Å bruke førstelinjen der vi kan og sykehusene der vi må, er et grunnleggende prinsipp i norsk helsetjeneste. I dag fungerer ikke dette godt nok på øyehelsefeltet.
Andre land har løst dette bedre. I Skottland er optikeren definert som førstelinje for øyerelaterte henvendelser. Går du inn på helsesystemets nettsider og trykker på øye, får du beskjed om å oppsøke din lokale optiker først. Optikeren vurderer og hjelper deg videre i systemet hvis det er nødvendig. Det er ikke mer komplisert enn det.
Om fem eller ti år bør optikeren være en mye tydeligere og formelt definert del av førstelinjen innenfor syn. I praksis er vi det allerede. Men i dag er det bare en privat løsning ved siden av fastlegen.
For barn er gevinsten kanskje tydeligst. En fersk rapport anslår at 40.000 barn i Norge har uoppdaget behov for synskorrigering. Et barn som ikke fungerer normalt på skolen bør få hele testbatteriet umiddelbart, og de forskjellige profesjonene bør samarbeide fra dag én, syn inkludert. I dag er det ingen systematikk i dette. Resultatet er at barn kan gå år på feil diagnose, med tiltak som ikke virker, fordi ingen har sjekket om synet er årsaken.
Det er ikke lenger bare optikerne som sier dette. Norsk Glaukomforening peker på optikeren som en del av løsningen for å redusere ventetid. Norges Blindeforbund jobber for takst for barn som trenger synsundersøkelse hos optiker. Det er nesten kanskje viktigere at de sier det enn at vi jobber for det.
Norges Optikerforbund jobber for offentlig betaling for undersøkelse og oppfølging av barn. Men det kan også være aktuelt innen grå stær, grønn stær, AMD og diabetes. Tjenester som i dag utføres av øyelege kan håndteres lokalt hos optikere. Det vil være bedre for pasientene, kutte ventetider og frigjøre kapasitet i spesialisthelsetjenesten til de som trenger det mest.
Fremskrittspartiet har fremmet et forslag på Stortinget om økt bruk av optikere i øyehelsetjenesten. Det politiske momentumet er der og politikerne må følge opp.
Hans Torvald Haugo er fagsjef og generalsekretær i Norges Optikerforbund. Denne artikkelen er basert på en samtale i podcasten OptoTalk, produsert av Optoteam.
Se og hør de siste episodene her.
Se hele episoden med Hans Torvald Haugo her:
