Av: Lektor Kjersti Lindblad, MPH, MSc.Optom
God hygiene er en grunnleggende del av alt klinisk arbeid – også i optometrien. Selv om optikere som regel arbeider med friske mennesker og non-invasive undersøkelser, er det viktig å følge klare rutiner for å beskytte både pasient og kliniker mot smittsomme sykdommer.
Denne artikkelen oppsummerer de viktigste anbefalingene fra nasjonale retningslinjer (2022) for hygiene og smittevern i optometrisk praksis.
Hvorfor hygiene er viktig:
Optikeren arbeider tett på pasientens ansikt og øyne, og bruker ofte instrumenter som berører hud eller slimhinner. Virus og bakterier kan derfor overføres via hender, instrumenter eller kontaktflater. Selv små avvik i rutiner kan føre til spredning av smitte, spesielt ved øyeinfeksjoner som adenovirus-konjunktivitt.
Målet er å opprettholde en trygg klinikkhverdag – uten å overdrive tiltakene. Hygienekravene skal stå i forhold til risikoen som følger av selve undersøkelsen.
Personlig hygiene og håndhygiene:
Håndhygiene er det mest effektive tiltaket for å forebygge smittespredning.
Hender skal alltid vaskes med vann og såpe eller desinfiseres med alkoholbasert middel:
- Før og etter pasientkontakt
- Før håndtering av rent utstyr eller legemidler
- Etter kontakt med forurensede gjenstander eller utstyr
Hånddesinfeksjon med alkoholbasert middel er førstevalg – så lenge hendene ikke er synlig skitne.
Neglelakk, kunstige negler og lange negler bør unngås fordi de kan skjule bakterier. Ringer, klokker og armbånd bør tas av under undersøkelse, da de kan hindre effektiv håndhygiene.
Bruk av beskyttelsesutstyr:
Ved forkjølelsessymptomer bør optikeren vurdere smitterisiko før konsultasjon.
Pasienter med nedsatt immunforsvar bør unngås i slike tilfeller. Munnbind kan redusere risiko for smitte, men ikke fjerne den helt.
Hansker kan brukes ved kontakt med slimhinner, for eksempel ved håndtering av kontaktlinser, men de erstatter ikke håndhygiene – og må byttes mellom pasienter.
Rengjøring og desinfeksjon av undersøkelsesrom:
- Alt pasient- og klinikerberørt utstyr skal være rent og desinfisert før bruk.
- Overflater som pasient eller optiker berører, skal tørkes av med egnet overflatedesinfeksjon før hver konsultasjon.
- Synlig skitne flater må vaskes før de desinfiseres.
- Desinfeksjonsmiddelet må brukes etter produsentens anvisning – riktig virketid er avgjørende.
- Gulv og øvrige flater rengjøres rutinemessig, men krever normalt ingen ekstra tiltak utover vanlig klinikkrengjøring.
Instrumenthygiene:
Alt utstyr som kommer i kontakt med pasient eller optiker, må desinfiseres mellom hver pasient.
Dette gjelder blant annet hake- og pannestøtter, tonometre, lupelamper og linser.
Instrumenter som har kontakt med tårefilm eller slimhinner (som kontaktlinser, pinsetter, prøveglass) må desinfiseres eller steriliseres etter produsentens retningslinjer.
Utstyr som brukes til spyling av tårekanaler eller andre invasive prosedyrer, krever sterilisering.
Adenovirus og øyeinfeksjoner:
Adenovirus (særlig serotype 8 og 19) kan forårsake epidemisk keratokonjunktivitt, en svært smittsom tilstand som lett sprer seg i klinikker via instrumenter og hender.
Ved mistanke om smitte må alt utstyr og alle kontaktflater desinfiseres nøye.
Alkoholbasert desinfeksjon (70–75 % etanol) er effektiv mot adenovirus når den får virke i 3–5 minutter og overflaten er fri for synlig smuss.
Rengjøringsnivåer for utstyr
Utstyr deles inn i tre kategorier etter hvor sterilt det må være:
| Kategori |
Kontaktflate |
Krav til renhold |
| Kritisk utstyr |
Direkte kontakt med blod eller sterilt vev. |
Må være sterilt (brukes sjeldent i optometri). |
| Semikritisk utstyr |
Kontakt med slimhinner, uten å penetrere dem. |
Må være sterilisert eller sikkert desinfisert. |
| Ikke-kritisk utstyr |
Kontakt med hel hud eller ingen kontakt. |
Skal være rengjort eller desinfisert. |
Desinfeksjon vs. sterilisering:
- Desinfeksjon fjerner de fleste mikroorganismer, men ikke bakteriesporer.
- Brukes oftest i optometrisk praksis (for eksempel alkoholbasert sprit).
- Sterilisering dreper alle mikroorganismer, inkludert sporer.
- Vanlige metoder er autoklavering eller tørrsterilisering.
- Alt utstyr må være synlig rent før desinfeksjon eller sterilisering, ellers reduseres effekten.
Oppsummering:
God hygiene i optometrisk praksis handler ikke om å overdrive tiltak, men om å være bevisst.
Håndhygiene, rene instrumenter og ansvarlig oppførsel beskytter både pasient og optiker.
Ved å følge enkle rutiner som å vaske hender, bruke korrekt desinfeksjon og unngå arbeid når man er syk, kan man sikre at optometrisk klinikkarbeid forblir trygt, profesjonelt – og tillitsvekkende.
Du kan finne den fulle kliniske retningslinje fra Norges Optikerforbund her:
https://www.optikerne.no/wp-content/uploads/2024/02/R25-20221031-Hygiene-ved-klinisk-arbeid.pdf
