Av Jørn Beckrøge, øyelege, Jessheim Øyelegekontor
Det vet jeg fordi vi har samlet tall over flere år gjennom
EYS et telemedisinsk henvisningssystem mellom optiker og øyelege. Over halvparten av henvisningene ender med at vi sender pasienten tilbake til optikeren med en anbefaling om kontroll om noen måneder eller år. Rundt 27 prosent går videre til fysisk oppfølging hos øyelege eller sykehus. Resten, omtrent 15 prosent, trenger vi ikke gjøre noe med i det hele tatt.
Det betyr at en ganske stor andel av dem som i dag bookes inn til fysisk øyelegetime, kunne vært håndtert et helt annet sted.
For pasienten som faktisk har en alvorlig tilstand, betyr ett års ventetid at sykdom kan utvikle seg eller forbli ubehandlet i mellomtiden. Det er den egentlige kostnaden ved at ventelistene fylles av pasienter som ikke trenger å være der.
Ventetid og geografi: Det handler ikke bare om kapasitet
Kapasiteten innen øyehelse i Norge er sprengt. Hos meg på Jessheim har vi nesten ett års ventetid. Vi har fått inn mellom åtte og ni hundre henvisninger så langt i år, og det strømmer på. Samtidig vet jeg at kolleger andre steder i landet velger å avvise pasienter rett og slett fordi de ikke har tid eller ressurser til å ta imot dem.
Hvis vi legger til den geografiske dimensjonen, blir bildet enda tydeligere. I store deler av landet må pasienter kjøre fire, fem, seks timer for å komme til nærmeste øyelege. Eller fly. Vi har øyeleger i Tromsø, Trondheim, Bergen, Ålesund, Kristiansand og Oslo. Vi har store områder der det knapt finnes dekning i det hele tatt.
I slike tilfeller er det ikke hensiktsmessig at en pasient skal reise langt for å bli sjekket av meg, når funnene like gjerne kunne vært vurdert digitalt på grunnlag av det optikeren
allerede har dokumentert.
Infrastrukturen finnes allerede
Optikerne har utstyret, de har kompetansen, og det er de som møter pasientene først. I min egen klinikk har jeg jobbet side om side med optiker i nesten tjue år, og en ortoptist i tillegg. Vi fordeler oppgavene, og sammen leverer vi derfor en bedre tjeneste.
Jeg mener at hver øyelegeklinikk i Norge burde ha en optiker. Helst en ortoptist også. Det er for få av begge deler, særlig av ortoptister, men prinsippet står uavhengig av kapasitetsutfordringen. Vi blir flinkere når vi jobber sammen.
Og hvis vi tar det ett steg videre: når infrastrukturen finnes ute i optikerklinikkene som er spredt over hele landet, hvorfor bygger vi da nye undersøkelsessteder andre steder, eller ber pasientene reise langt? Når det offentlige starter nye prosjekter for å øke kapasiteten, syns jeg man heller burde snakke med
Norges Optikerforbund og finne en måte å bruke det som allerede står klart.
Forutsetningen er kvalitet i henvisningen
Skal en slik arbeidsdeling fungere i praksis, må henvisningene fra optikeren holde god nok kvalitet. Min vurdering er at snittet ligger rundt en femmer på en skala fra én til ti. Det slår i alle retninger. Noen henvisninger er strålende. Andre er så tynne at jeg sitter med ansvar for å vurdere en pasient på grunnlag av nesten ingenting.
Vi får for eksempel henvisninger som nevner "makulablødning" uten å si noe mer, og så viser det seg å være en kraftig blødning som krever helt annen prioritering. Et godt
fundusfoto, OCT eller en grundig anamnese fjerner det meste av usikkerheten.
Norges Optikerforbund har laget kliniske retningslinjer og sjekklister. Jeg tror begge profesjoner kan dra nytte av at de brukes mer aktivt. Vi som er øyeleger har et ansvar her
også, særlig med å gi optikerne gode tilbakemeldinger på henvisningene vi får. Da blir kompetansenivået mer homogent over tid, og vi bygger faget sammen.
Den enkleste medisinen er ofte den vi ikke tar
Skottland blir nevnt som modell i diskusjoner om
glaukombehandling og kortere ventetider. Det er ikke fordi skottene har funnet opp noe nytt, men fordi de har turt å bruke det de har.
Vi i øyehelsefaget i Norge har det vi trenger for å gjøre tilsvarende. Vi har optikere med utstyr og kompetanse i hver krok av landet, øyeleger som vil samarbeide, og telemedisinske løsninger som funker.
Spørsmålet er ikke om vi har ressursene vi trenger. Det har vi. Spørsmålet er om vi er villige til å organisere oss for å bruke dem på en smartere måte.
Jørn Beckrøge er øyelege med over 30 års erfaring og driver Jessheim Øyelegekontor, der øyeleger, optiker og ortoptist jobber side om side i en integrert klinikk. Han er grunnlegger av EYS, et telemedisinsk system som formidler henvisninger fra optikere til øyeleger på medisinsk grunnlag. Beckrøge er en tydelig forkjemper for tettere samarbeid mellom optikere og øyeleger i Norge. Denne artikkelen er basert på en samtale i Opto-Talk, Optoteams podcast om optikerbransjen.
Ofte stilte spørsmål
Hvor lang er ventetiden hos øyelege i Norge?
Hos meg på Jessheim er den ordinære ventetiden nesten ett år. Andre store øyeklinikker oppgir tilsvarende eller lengre ventetider. Det finnes ingen samlet nasjonal statistikk, fordi avtalespesialister ikke rapporterer ventetider til Helsedirektoratet.
Hva er EYS?
Et telemedisinsk system der optikere kan sende henvisninger til øyeleger på medisinsk grunnlag. Pasienten får svar innen fem dager.
Trenger alle pasienter som henvises fra optiker en fysisk øyelegetime?
Nei. Vår erfaring fra EYS viser at over halvparten kan håndteres med en anbefaling tilbake til optikeren, basert på det optikeren har dokumentert.
