Den kanskje mest vanlige formen for grønn stær er at trykket i øyet blir for høyt. Øyet produserer kontinuerlig kammervann (kammervann er væsken som finnes i øyets fremre og bakre kammer) som blant annet har som funksjon å holde trykket i øyet stabilt.
Normalt vil kammervannsproduksjonen og kammervannsdrenasjonen være omtrent lik, slik at det intraokulære trykket holdes stabilt.
Ved ulike former for glaukom blir dreneringen av væske fra øyet mindre. Dette skjer fordi byggesteinene i drenasjeapparatet endrer form og funksjon, eller tettes mer eller mindre av ulike typer celler slik at avløpskapasiteten reduseres.
Når dette skjer vil trykket i øyet stige. Kammervannsproduksjonen er nemlig ikke autoregulert slik de fleste andre kroppslige prosesser er. Væskeproduksjonen vil derfor fortsette som før, selv om det skulle oppstå problemer med væskedreneringen.
Blir trykket for høyt kan dette føre til skade på synsnerven, som igjen kan føre til varig svekking av synet.
Slike endringer i dreneringen skjer forholdsvis langsomt og gir vanligvis ikke symptomer. Dette er den mest vanlige form for grønn stær og kan være vanskelig å oppdage.
Synsnerveskaden som forårsakes av dette trykket rammer ofte de nervetrådene som er knyttet til de midtre og ytre delene av synsfeltet. Det er derfor vanskelig å oppdage. De nervecellene som ligger sentralt skades sjelden før i en langt fremskreden fase av sykdommen.
Selv om glaukom vanligvis utvikler seg sakte, kan det også skje plutselig.
Hvis vannstrømmen blir blokkert slik at kammervannet ikke kommer frem tilstrekkelig raskt, kan endringene i trykket skje svært fort. Dette betegnes som akutt glaukom.
Hvis dette skjer vil pasienten ofte oppleve tåkesyn, lysende ringer rundt lyskilder (halo) og øyet blir rødt og smertefullt. Smerter i panne og tinning på samme side som det øyet som rammes er også vanlig. Oppstår disse symptomene må man oppsøke lege så raskt som mulig.
De fleste former for glaukom rammer personer over 65 år. Men, det finnes også en medfødt type glaukom. Ifølge Oslo Universitetssykehus fødes omtrent 5-6 barn med denne lidelsen hvert år i Norge. Vanligvis henger medfødt glaukom sammen med andre, underliggende sykdommer.
I tilfellene av medfødt glaukom vil det ene øyet gjerne være noe større enn det andre og pupillerefleksen er svakere.
Det finnes ulike behandlingsmetoder når en diagnose stilles. Fellesnevneren er at øyetrykket må senkes til et nivå som synsnerven tåler.
Behandling kan gjennomføres med laser, operasjon eller øyedråper, eller en kombinasjon av disse.
Ved behandling med øyedråper er det viktig å følge øyelegens veiledning svært presist. Behandling med øyedråper varer gjerne livet ut.
En optiker utfører undersøkelser som kan bidra til å oppdage glaukom på et tidlig stadium. Utstyr som optos, oct og synsfeltscreaning gjør jobben med å avdekke et mulig tilfelle av glaukom enklere.
Tidligere var dette utstyr som bare øyeleger hadde tilgang til. I dag har de fleste optikere tilgang til dette utstyret.
Fordi det er svært viktig å oppdage øyesykdommer som grå stær tidlig, er det anbefalt å sjekke synet regelmessig og gjerne annethvert år.
Som nevnt kan det være vanskelig å oppdage symptomer på glaukom fordi sykdommen ofte utvikler seg svært sakte.
I mange tilfeller vil grå stær først gi symptomer når den er langt fremskreden.
Da er et typisk symptom tap av sidesyn.
Symptom på akutt glaukom:
Symptomer på medfødt glaukom:
Glaukom er ikke en ensartet sykdom, og kan gi ulike symptomer. I tillegg kan sykdomsforløpet variere fra et akutt forløp til varierende, kroniske forløp med enten langsom eller rask utvikling.
Det beste du kan gjøre er derfor å passe på din egen øyehelse. Hvis sykdommen skulle oppstå er det viktig å oppdage det så tidlig som mulig for best mulig behandling. Sjekk derfor synet ditt ofte, selv om du ikke opplever synsproblemer i form av langsynthet eller nærsynthet.
