Av: Lektor Kjersti Lindblad, MPH, MSc.Optom
Myopi hos barn er et voksende helseproblem over hele verden, og også i Norge ser vi mange barn som trenger synskorrigering selv om vi i Skandinavia ikke opplever den samme epidemiske stigning som man gjør i andre deler av verden.
For optikere betyr dette ikke bare et faglig ansvar - men også et etisk ansvar. Når vi gir råd til foreldre og barn om myopibehandling, handler det om å balansere fagkunnskap, ærlighet, empati og rettferdighet.
Optikerens rolle er ikke bare teknisk, men også pedagogisk og etisk ved å hjelpe familien å forstå hva som skjer, hva forskningen sier, og hvilke valg som faktisk er fornuftige – uten å skape frykt eller skyldfølelse.
Kommunikasjon med foreldre og barn:
Å veilede foreldre og barn om myopi kan være krevende. Foreldre ønsker det beste for barnet sitt, men kan samtidig føle seg skyldige eller forvirret når de hører at barnet blir mer nærsynte.
Etiske utfordringer i kommunikasjonen:
- Unngå fryktbasert rådgivning. Det er lett å fokusere på risikoen for fremtidig øyesykdom, men optikeren bør heller formidle håp og realisme. Myopi kan ikke kureres, men utviklingen kan bremses.
- Tilpass informasjonen. Forklar på et språk barnet og foreldrene forstår. Unngå medisinske ord uten forklaring, og bruk gjerne visuelle hjelpemidler.
- Snakk med barnet, ikke bare foreldrene. Barnet er hovedpersonen. Still spørsmål, lytt til hvordan det opplever synet sitt, og la det delta i beslutningene så langt som mulig. Dette skaper trygghet og mestring.
- Vær ærlig om usikkerhet. Myopibehandling er et forskningsfelt i rask endring, og optikeren bør si klart fra når noe er usikkert eller under utprøving.
- Snakk om hverdagen. Myopi handler ikke bare om øyne – det handler om skole, fritid, skjermtid og utelek. Det er etisk viktig å gi råd som passer inn i barnets liv, ikke bare i en forskningsmodell.
Rettferdighet og ulikhet i helse:
Ikke alle familier har like forutsetninger for å følge anbefalinger om behandling av myopi.
Noen har god økonomi og kan betale for spesiallinser, mens andre må velge enklere løsninger.
Etisk praksis betyr at optikeren må være bevisst sosial ulikhet i helse og prøve å finne reelle alternativer som er trygge og rimelige.
Eksempler:
- Hvis multifokale kontaktlinser eller ortokeratologi er for dyrt, kan optikeren foreslå tiltak som økt tid utendørs, riktige leseavstander og pauser – og forklare at dette også har dokumentert effekt.
- Vær ærlig om pris og effekt: ikke la økonomi styre anbefalingene i det skjulte.
- Sørg for at alle familier får god informasjon, uavhengig av språk, utdanning og bakgrunn.
Det kan bety at man må bruke tolk, enkle illustrasjoner eller sende oppsummering på e-post.
Informert samtykke og åpenhet:
Når foreldre takker ja til behandling for barnet sitt, må de forstå hva de sier ja til.
Etisk praksis krever informert samtykke – det vil si at optikeren har forklart:
- hva behandlingen går ut på
- hva man vet om effekten
- hvilke bivirkninger eller ulemper som kan forekomme
- at ingen behandling garanterer full effekt
Det er viktig at foreldre føle seg trygge på at de kan si nei uten å bli dømt, og at de kan spørre uten å bli sett på som vanskelige.
Optikerens faglige og etiske ansvar:
Optikeren har et dobbelt ansvar idet vi både skal beskytte barnet mot unødvendig progresjon av myopi – men også mot unødvendige inngrep, kostnader eller stress.
Derfor bør optikeren:
- Holde seg faglig oppdatert og bare tilby behandling man har kompetanse på.
- Henvise videre hvis man ikke har erfaring med avansert myopibehandling.
- Være tydelig på at effekten varierer mellom barn, og at oppfølging er nødvendig.
- Alltid sette barnets beste foran kommersielle interesser.
Jeg håper denne artiklen kan være med til å sette noen tanker i gang. Det er ingen tvil om at effekten av tiltakene vi har til å redusere den aksiale lengdevekst er vitenskapelig veldokumenteret,
