Av Kristin Nistad og Mads Aukrust Gjefsen, Memira
Lav styrke betyr ikke at behovet er lite
Vi ser det fra hver vår kant. Kristin følger resultatene, beregner linser og ser etter mønstre på tvers av klinikkene. Mads har driftsansvaret og ser hvem som faktisk kommer inn døra. Ståstedene er ulike, men vi møter de samme misforståelsene.
Den vanligste er at lav styrke betyr lite behov. Du har bare minus tre, du kan jo korrigere det med briller. Underforstått: dette er ikke noe å bry seg om.
Det er en vurdering ingen av oss egentlig har grunnlag for å gjøre for noen andre. Noen lever helt fint med minus fem. Andre opplever kontaktlinser som et daglig nederlag og briller som noe som står i veien for alt de driver med.
Vi vil gjerne si i samme åndedrag at dette ikke er et argument for å operere flere. Vi sier nei til mange selv, og vi mener det er riktig. Det første nei-et kommer allerede på
screeningskjemaet, før pasienten i det hele tatt får komme inn, det andre etter forundersøkelsen. Vi avviser for eksempel de aller fleste pasienter for RLE som er under 55
år med en aksial lengde over 26 millimeter som ikke har hatt glasslegemeløsning, laser og ICL er da en tryggere løsning for å korrigere synet. Da er det flere risikofaktorer som gjør at vi er svært restriktive i vurderingen. Et nei bør være like godt begrunnet som et ja.
Kristin Nistad - Clinical Excellence and Development Manager i Memira
Myten som stammer fra pluss sju
Den nest vanligste innvendingen har en helt ekte historisk kjerne: at laser gir regresjon, at det ikke varer, og at pasienten står der med briller igjen etter et par år.
Den oppfatningen kommer fra en tid da man opererte alle styrker med laser. Pluss sju? Ikke noe problem, vi laserer det bort. Så lærte hele verden hva som faktisk skjer med
hyperopibehandlinger over tid, og bransjen strammet inn. I Memira har vi i dag en øvre grense på pluss 2,5 for laserbehandling, nettopp på grunn av regresjon.
Så er det en ting til som blir lest som regresjon uten å være det: laser stopper ikke presbyopi. En 45-åring som får laserbehandlet nærsyntheten sin, kommer på et tidspunkt til
å trenge lesebriller, akkurat som alle andre. Det er fordi at alderen gjør sitt. Men om ingen har fortalt pasienten dette på forhånd, vil hun kanskje tro at det var behandlingen som feilet.
På laser er det godt under én prosent som trenger en etterjustering i løpet av det første året. På linsebytte ligger andelen rundt fem prosent. Vi beregner linsestyrken ut fra det vi vet om anatomien, og iblant sitter det igjen en liten styrke som korrigeres med laser etterpå.
Kontaktlinsen er ikke en prøveversjon
Den tredje myten er den som oftest gjør at en pasient går glipp av noe, og den er nesten ukjent utenfor fagmiljøet: at en pasient som ikke tålte multifokale kontaktlinser, heller ikke vil tåle en trifokal linse i øyet.
Det høres logisk ut. Begge gir flere fokuspunkter, så prøv det billigste først. Men de to løser oppgaven på helt forskjellige måter. En multifokal kontaktlinse er bygget opp av soner, litt som smultringer med ulike styrker utenpå hverandre, og den ligger på en overflate som beveger seg. For hvert blunk flytter linsen seg litt i forhold til pupillen. Det skal ikke mye avvik til før det oppleves som uro.
En trifokal intraokulær linse bruker diffraktiv optikk. I stedet for å krumme en overflate, utnytter man interferens, og bitte små trinn i linseoverflaten sender lyset til de tre
fokusavstandene. Linsen sitter dessuten inne i øyet, tett på nodalpunktet, og den ligger helt i ro.
Derfor sier en mislykket kontaktlinsetilpasning svært lite om hvordan den samme pasienten vil fungere med en trifokal linse. Det betyr ikke at alle kan få en trifokal linse. Vi vil gjerne se en viss dynamikk i pupillen, og en veldig stor pupill kan by på andre problemer.
Mads Aukrust Gjefsen - Regionsjef i Memira med driftsansvar for klinikkene fra Trondheim og sørover
Det vi faktisk kan
Hos oss er det optikeren som tar hele beslutningsløpet fram til operasjon. Optikeren gjør målingene, vurderer topografien og anbefaler metode. Øyelegen kontrollerer til slutt og
opererer. For tjue år siden ville alt dette vært øyelegens bord, og at det har flyttet seg, handler om at øyelegene har sett at optikerne gjør jobben godt.
Kan du faget, kan du også ta samtalen om hva som er mulig og hva som ikke er det. Et nei på pasientens vegne er også en anbefaling, og den fortjener like god dekning som et ja.
Kristin Nistad er utdannet optiker og jobbet åtte år som optiker i butikk før hun kom til Memira. I dag er hun Clinical Excellence and Development Manager, med ansvar for klinisk kvalitet, kvalitetsoppfølging av resultater og beregning av linser. Mads Aukrust Gjefsen har driftsansvar for Memiras klinikker. Denne artikkelen er basert på en samtale i Opto-Talk, Optoteams podcast om optikerbransjen. 
