Av Gustav Brinkby
Din arbeidsgiver vil også få høyere status for å kunne ta imot disse tilfellene, og vil i fremtiden også tjene penger på at du som optiker kan håndtere og tilpasse disse linsene.
Sklerale linser er et fantastisk produkt. De kan løse svært mange ulike øyeproblemer. Det er en komfortabel og rimelig løsning, og er også et godt hjelpemiddel for å opprettholde god øyehelse.
Det er mange fordeler med disse linsene, men det krever som regel at du bruker noe mer tid på, og en annen måte å håndtere problemet på. Kommer du over disse tersklene, får du vanligvis en veldig fornøyd pasient ved bruk av sklerale linser.
La oss starte med det grunnleggende. Sklerale linser finnes i flere størrelser. Det finnes korneallinser, korneal-sklera linser, minisklera og sklerale linser. En korneallinse hviler på kornea, mens en kornea-skleral linse hviler både på kornea og sklera (konjunktiva). En miniskleral linse og en skleral linser hviler på sklera (konjunktiva).
De fleste kjenner til korneallinser som A-design fra Multilens. Et eksempel på korneaskleral er Rose K2 XL. Et bra eksempel på minisklera linse er Onefit eller Senso Mini.
Nå til skleralelinser. Som nevnt over hviler sklerale linser vanligvis på konjunktiva. Det betyr at den ligger over hele kornea (og limbus) uten å berøre hornhinnen.
Det kan hende at du får inn en pasient der linsen «toucher» og det skal vi mer eller mindre aldri akseptere. Toucher en skleral linse kornea vil pasienten på et tidspunkt få problemer.
Før linsen blir satt inn fylles den med ukonservert og ubufret saltvann (fra engangspipette!). Saltvannet fyller tomrommet og holder seg mellom linsen og hornhinnen. Vi kaller denne delen for tårevæskelinse. Dette jevner ut ujevnheter, for eksempel i keratokonus, og skaper et godt optisk system som gir godt syn.
Når noen kommer inn med en skleralinse for en sjekk, er det viktigste spørsmålet hvor lenge linsen har vært på siden personen satte inn linsen. Er det snakk om 20 minutter eller 5 timer?
Det spiller en dramatisk rolle for hvordan du bør vurdere linsen. Det er best at pasienten har hatt på linsen i minst 4 timer – da vet du som optiker at linsen har landet helt og “satt seg”.
I tillegg til hvor lenge linsen har vært på øyet, er gode anamnestiske spørsmål:
Hvordan føles det? Er det noe som føles som om det ikke er bra eller ikke fungerer perfekt? Hvordan føles øyet når du tar ut linsen?
Svarene på disse spørsmålene vil gi deg svar på hva du skal begynne å jobbe med. Uansett, i dag går vi ikke gjennom øyeproblemer, men mer generelt om hvordan sklerale linser skal passe.
Nå skal vi ikke gå ut fra at pasientene har problemer, de fleste er tross alt veldig fornøyde. Den viktigste informasjonen er, som tidligere sagt, hvor lenge linsen har vært på øyet. Dette er fordi linsen rett og slett har “landet”.
Før jeg setter et blendende lys fra mikroskopet, starter jeg med å sjekke visus monokulært og binokulært. Deretter tar jeg overrefraksjon og noterer beste korrigerte visus.
Har du en pasient med keratokonus er et godt tips å ikke starte med 0,25 trinn. Start med 1.0D og avslutt med 0.50D.
Da kan du begynne å blende pasienten. Sjekk pasientens clearence sentralt. Clearence er den avstanden som oppstår mellom linsen og den sentrale hornhinnen.
Den enkleste måten å gjøre dette på er med optisk snitt. De kan fint gjøres uten å fylle linsen med fluorescein, da pasienten må ha hatt den i linsen i 4 timer og du ikke ønsker å fjerne den og fylle den på nytt.
Denne avstanden skal normalt være over 100 mikron og mindre enn 200 mikron. Hvordan vet jeg hvor tykk 100 mikron er uten anterior OCT? Sammenlign med linsetykkelse! Onefits linser er rundt 230-240 mikron tykke og du kan sammenligne tårevæskelinse/klaring med linsetykkelse. Det gir deg en idé.
I dette tilfellet burde det være rundt halvparten av tykkelsen på linsen.
Andre linser har andre tykkelser. Undersøk med leverandøren hvor tykk linsen du undersøker er. I noen tilfeller står det også på forpakningen, da angitt som CT.
Så ser du, med optisk snitt, utover i midtperiferi og limbus, for å se at linsen ligger over hornhinnen og ikke er i kontakt med den.
Den vanskeligste vurderingen er limbus, fordi mengden tårevæske er betydelig mindre i dette området. Som oftest kan jeg selv ikke se hvor mye tårevæske det er i limbus uten fluorescein, men her er det viktig å vurdere hvor mykt linsen lander.
Vi vil ikke ha en skarp avslutning, men en jevn og fin landing til konjunktiva, like utenfor limbus.
Gå over med optisk snitt frem og tilbake for å få en ide om hvordan den lander.
Tar du senere ut linsen kan du også farge hornhinnen for å se at den ikke tar farge i dette området.
Det siste elementet i evalueringen av hvordan linsen lander er kanten. Kanten er veldig viktig for å få god komfort og redusere problemer over tid.
En kant som stikker litt ut kan aksepteres, men da er det risiko for at pasienten får luft under linsen over tid. Det er derfor viktig å ha en kant som ligger parallelt med konjunktiva.
Hvis du vurderer dette med OCT, vil linsen synke litt ned i bindehinnen og skal aksepteres.
Ved evaluering med spaltelampe gjør man også dette med optisk snitt. Gå med spalten fra høyre til venstre for å vurdere om linsen ligger jevnt. Det er viktig å vurdere dem i alle kvadranter; 12, 3, 6 og 9.
Skulle to tilsvarende kvadranter skille seg litt ut, kan du ved hjelp av torisk periferi endre dette. Skulle kanten stikke ut i en kvadrant, kan du også spesifikt endre dette. Dersom hele kanten stikker ut, kan du endre hele kanten.
Det kan høres ut som mye å gå gjennom.
Men når du har gjort dette noen ganger, vil du legge merke til at du får en flyt over det og en opplevelse av å gjøre dette til en rutine.
Det er faktisk flere justeringer du kan gjøre på linsene – du har uendelige muligheter til å endre passformen.
Du kan også kontakte leverandørenes ekspertgrupper og support for å få hjelp!
Til slutt vil jeg slå et slag for videreutdanning innen feltet. Flere tilbydere tilbyr kurs både fysisk og online for å bli flink på justering av sklerale linser.
LYKKE TIL!
For mer faglig påfyll, les gjerne Ingebret Mojords artikkel om visuell snø.
