Multimodal avbildning av føflekker (nevi) i choroidea

choroidal-nevi

Våre mest populære artikler

Opptil 10 % av den hvite delen av befolkningen har en føflekk på øyet, en nevi. De fleste nevi er lokalisert i bakre del av øyet, i choroidea. Problemet er at noen få av disse neviene kan utvikle seg til en kreftklump som kan ødelegge synet, et malingt melanom.

Nesten 50% av disse kreftklumpene sprer seg til andre organer og kan da ta liv. Spredning til lever og  lunger er det mest vanlige. I Norge får 30-40 personer diagnosen choroidalt malignt melanom (MM) årlig. Det er ikke sett noen økning de siste 50 årene.

Derfor må den som undersøker ha kunnskap om metoder for hvordan de undersøker, vurderer, informerer og tar de riktige beslutningene.

Multimodal avbilding er et fagutrykk der ulike metoder benyttes for å få en forståelse av en observasjon.

Øyebunnsavbildning med ulike filtre, ulike belysninger, Fundus Autofluorescens,  OCT, OCT angio, ultralyd, Fluorerscein angiografi og så videre, er det som kalles multimodale avbildningsmetoder. Norske optometrister har mye utstyr som kan benyttes til dette formålet.

Siden så mange har føflekker bak i øyet, må de viktigste parameterne observeres og dokumenteres. Ettersom metodene blir mere avanserte, blir kunnskapen større. Derfor vil den siste konsensus bli presentert i denne artikkelen.

Forekomst av nevi

Du er ikke født med choroidal nevi og de sees omtrent aldri før puberteten.

Av dem som utvikler nevi er 2% under 20 år, 23% 20-50 år og 75% > 50 år.

I den vanlige befolkningen er det antatt at største gjennomsnittlige bredde av et choroidal nevi 1.2 mm.

Likevel er en liten choroidal nevi per definisjon under 10 mm i største utbredelse og <2 mm i tykkelse.

Kjennetegn på en choroidal nevi som ble henvist for vurdering på onkologisk øyeklinikk:

bilde1-choroidal-nevi
Tabellen over viser snitt info om en normal choroidal nevi (cN), men som ble henvist som suspekt MM.

Risko faktorer for at en nevi er eller skal bli et malign melanom

For å oppdage risikoen for at føflekken du observerer er eller kan utvikle seg til et malignt melanom er følgende faktorer de viktigste kjente risikofaktorene:

bilde2-choroidal-nevi

Har føflekken ingen av disse risikofaktorene, er det bare 1 % risiko for at nevien utvikler seg til et malignt melanom.

Vet du svaret?

Hva er det som er relevant vekst å ta stilling til i tillegg?

0.5 mm utvidelse eller fortykkelse i løpet av 1-2 år, går igjen som et dårlig tegn.

At den ekspanderer 1 mm i løpet av 10 år uten andre risikofaktorer er vanligvis greit.

Men vær oppmerksom på at en tumor av denne art kan holde seg i ro i mange tiår, før den plutselig utvikler seg til et malignt melanom og eksploderer i vekst i løpet av noen måneder.

Antall risikofaktorer og sammensetningen av dem

For en nevi med angitt antall risikofaktorer er risiko for at utvikling til melanom skjer i løpet av 5 år følgende:

  • 1 riskofaktor: 11 %
  • 2 risikofaktorer: 22 %
  • 3 risikofaktorer: 34 %
  • 4 risikofaktorer: >50 %

Når Dalvin et al ser på alle kombinasjonene av risikofaktorer, er orange pigment og redusert visues <= 0.4, inkludert i alle kombinasjoner. Visus er oftest redusert på grunn av sub retinal væske.

Sees det på 2 sterke risikofaktorer, gir tumortykkelse >2 mm og orangepigment, 68 % risiko for vekst.

Nevienes karakteristika er lik uavhengig av når de oppstår. Symptomatiske nevi er ofte mere avbleket i pigmentering, sitter under foveola og med subfoveal væske.

En tilsynelatende blek nevi kan gi flere diagnostiske utfordringer.

Druser og pigmentavvik, indikerer at nevien har vært der lenge.

En nevi kan også gi symptomer som fotopiser, flytere og synsfelt defekter.

Oppdages svulsten mens den fremdeles er liten, er prognosen mye bedre enn hvis den har vokst til neste nivå.

Et melanom i choroidea sees svært sjelden før 20-årsalderen. Snittalder for MM-diagnose er 55-65 år. Henviser du for MM-vurdering er det vanlig å prioriteres innen 3 uker.

Hva kan du som optiker gjøre med nevi?

Med unntak av ultralyd, kan en moderne optiker gjøre de andre anbefalte undersøkelsene for å undersøke en nevi.

Behandling

Dersom det har utviklet seg til et malignt melanom må dette behandles.

Den vanligste behandlingen er strålebehandling med radioaktiv plate. Protonstråling eller Transpupillær termoterapi (TTT), er andre muligheter.  

Enuklasjon vurderes bare ved svært store svulster. Behandlingen har til oppgave å ødelegge næringen til tumor. Den vil da også ødelegge næringen til sansecellene, som også dør i det aktuelle området.

bilde3-choroidal-nevi

Case 1

En 40 år gammel hvit emmetrop mann, uten familiehistorie på abnormaliteter.

Siste årene hadde han fått vitiligoutslett i ansiktet og på hendene. Han oppsøkte en optometrist da han siste halvåret hadde sett antydning til en svak fotopsi i øvre temporale synsfeltet. Siste 14 dagene hadde synet blitt litt nedsatt.

Visus var sidelik 1.2/1.2, normal pupille refleks, Anterior segment ua, PVD ou.

På OD ble det funnet en 6-7 DD stor pigmentert choroidal masse inferior/ temporalt.  Ultralyd viste en 2.6 mm dom-formet choroidallesjon med lite akustisk refleksjon. Subretinal væske var til stede.

Det ble startet Argonlaser behandling på grunn av et lite MM, uten positiv respons. Behandlingstypen ble skiftet til radioaktiv plate, som gav god respons.

I tillegg valgte han å gjøre alternativ behandling med Iskadorinjeksjoner i noen år. Vitiligohudreaksjon er en autoimmun type reaksjon på for eksempel et malignt melanom. Kroppen prøver å rydde opp!

25 år etter behandlingen er det ingen dokumentert spredning.

1996

bilde4-choroidal-nevi

2021

bilde5-choroidal-nevi

Case 2

En 61 år gammel frisk mann bestiller time da han oppdaget en flyter OD. Det er 2 år siden sist synsundersøkelse. Han er blitt fulgt årlig eller toårlig i mange år, blant annet på grunn av en choroidal nevi OS. På OD ble det påvist en PVD. OS er helt symptomfri.

På OS har hans nevi gått fra å være ca. 3 DD til ca. 6 DD. Det dokumenteres tykkelse på >2 mm og subretinal væske. Svakt med orangepigment, noen druser. Ultalydekko var middels.

På grunn av dobling av vekst i løpet av 2 år, ble han sendt direkte til Oslo Universitetssykehus, hvor han ble tatt imot etter 2 uker. Siden det var dokumentert så tydelig vekst i løpet av så kort tid, valgte de å opererere direkte med Ruthinum plate.

Etter undersøkelsen skriver pasienten en epost til meg:

«Har vært på Ullevål i hele dag og fått øyejuling. Legen stilte også diagnosen malingt melanom. Den var svært liten, og han ga meg god prognose. Blir innkalt til stråleplatebehandling i løpet av 2-3 uker.

Vil bare takke deg for all hjelp og at du uttalte den diagnosen du stilte. Da har jeg fått informert meg godt og ble ikke møtt med noe jeg ikke var forberedt på.»

Systemundersøkelse ble utført og det ble funnet en abnormalitet på venstre binyre.

bilde6-choroidal-nevi
bilde7-choroidal-nevi

Case 3

En 54 år gammel mann kom da han på det aktuelle øyet OD så dårligere, hadde tåkesyn, fant ikke fokus med egen brille lenger, noe som forstyrret dybdesynet. Det var noen år siden siste synsundersøkelse, men han var kjent i praksisen gjennom flere tidligere undersøkelser.

I hans journal er det ikke beskrevet noen form for abnormaliteter posterior på fundus (2011).

Da han kom i 2017 var det en massiv tumor rundt nervehodetsuperior. Største utstrekning er ca. 5 DD og den ser elevert ut. Det gjorde den også i 2011. Det er tydelig orangepigment på autofluorescence, subretinal væske med avløst makula og nedsatt syn.

Han ble sendt til Sveits for proton strålebehandling. Det ble informert om at dette ville redde livet hans, men ikke synet.

bilde8-choroidal-nevi

2017 AutoFluorescence

bilde9-choroidal-nevi

OCT 2017

bilde10-choroidal-nevi
bilde11-choroidal-nevi

Case 4

En da 67 år gammel hypermetrop kvinne som blir fulgt regelmessig for kontaktlinsebruk. En perifer nevi utviklet seg i løpet av to år til en gigantisk MM. Hun hadde ingen symptomer.

Hun ble sendt videre og det ble satt i gang behandling med radioaktiv plate.

2012

bilde12-choroidal-nevi

2014

bilde13-choroidal-nevi

2016

bilde14-choroidal-nevi

2020

bilde15-choroidal-nevi

CASE 5

En 73 år gammel kvinne med en choroidal nevus med masse druser rundt, ingen orange pigment. OCT mål på tykkelse viste omtrent 2 mm, men kvaliteten var så dårlig at vi sendte det videre for en ultralyd.

bilde16-choroidal-nevi

Clinical Spectrum of Choroidal Nevi Based on Age at Presentation in 3422 Consecutive Eye Ophthalmology Volume 115, Number 3, March 2008:

bilde17-choroidal-nevi
bilde18-choroidal-nevi
bilde19-choroidal-nevi

Er du interessert i mer fagstoff, kan artikkelen om diagnostisering av glaukom anbefales.

Referanser

  1. Combination of multimodal imaging features predictive of choroidal nevus transformation into melanoma. Dalvin et al. Br J Ophthalmol 2018
  2. Small choroidal melanoma: detection with multimodal imaging and management with plaque radiotherapy or AU -011 nanoparticle therapy. Shields et al.  Current Opinion 2019
  3. Choroidal nevus imaging features in 3806 cases and risk factors for transformation into melanoma in 2355 cases. Shields et al. Retina 2019
  4. Clinical  Spectrum  of  Choroidal  Nevi  Based  on Age  at  Presentation  in  3422  Consecutive  Eyes. Shields et al. Opthalmology 2008
  5. Legehåndboka.no , Malignt melanom i øyet
  6. Diagnosis and managment of choroidal melanoma. Vingrys et al. Clinical and experimental optometry 1995
  7. Cutaneous vitiligo following management of uveal melanoma in 6 patients. Rishi et al. Ophthalmology 2013
  8. Choroidal nevus growth over 13 years: is it a problem? Retina today, Fuller et al. Retina today 2017

Ingebret Mojord

Utdannet optometrist og har over 40 års erfaring i bransjen. Ingebret jobber som frilans optometrist, og er også ekstern foreleser ved USN og internasjonal foredragsholder.

ingebret_author_2-300x300
Del artikkelen på Linkedin:

Last ned Guide: Hvorfor jobbe i Optoteam?


Hvorfor_jobbe_i_optoteam

Fortsatt spørsmål?

Finner du ikke svaret du leter etter? Vennligst snakk med våre vennlige team.
Jeg vil bli kontaktet